Jeg ser nemlig at mange av mine venner har kalkulert sin idealvekt, ved hjelp av formelen (høyde – 100) – ((10/100)*(høyde-100)). Siden jeg er ca 178 høy, blir idealvekta mi 70.2 kg. Visstnok. Nå vet jeg jo selvfølgelig at man ikke skal tro på sånt, og at det er mange feilmarginer, og at muskler veier mer enn fett, og at jeg har tung benbygning, men allikevel. Sist jeg var i svømmehallen (eneste stedet jeg er der det er vekt) stod den på 83 et sted. Dvs, målet mitt skal være, iflg facebook, ned 13 kg.
Jeg trener ganske jevnt, innimellom. Litt varierende, egentlig, noenganger tar jeg plutselig pause på et par uker. FY FY. DET må det bli en slutt på. Ikke at det er negativt å ha litt pause – det er viktig – men jeg har lyst til å trene litt målbevisst. Sette opp en plan, og følge den. Jeg elsker å jogge – spesielt rolig langkjøring der jeg jogger med lav puls i en time til to (på mitt nivå er det langkjøring såh!). Da merker man hvordan musklene også må jobbe litt, man merker slitenheten på en helt annen måte, man er sliten lenger, “grundigere” sliten. I tillegg kommer energiboosten etter en times jogging ca, da man plutselig kan øke tempoet enormt uten at pulsen øker og man føler at man flyr og man bare MÅ smile fordi det er så gøy.
Vel. Jeg vil at treningsuka mi skal inneholde en dag i stallen med tilhørende sykling til og fra (totalt to mil), en dag med rolig langkjøring (jogging), en dag med intervalltrening i motbakke (jogging), en dag med svømming og en eller to dager klatring. I tillegg vil jeg prøve å ta noen styrkeøkter (skal lage min versjon av Redcord på verandaen snart). Er ikke helt sikker på det der med styrketreninga, om det holder med en klatreøkt i uka og en hard styrkeøkt?
I tillegg skal jeg og mamma gå tur en eller to morgnener i uka – jeg må jo sørge for at hun får litt mosjon, hun har det så travelt med å vaske hus og vanne planter at hun ikke rekker sånt
(Unnskyld mamma, ikke vondt ment)
Men man blir ikke slank av bare trening. Maten har også noe å si.
Å være fattig stundent boende på hybel KAN være utfordrende, men man gir jo ikke opp? Baker hvertfall brød selv, det har mye å si. Og så må jeg la sjokoladen til min kjære være i fred framover….
Tips oss hvis dette innlegget er upassende